Myr ved Juttulslätten. Foto: Naturcentrum AB.Myr ved Juttulslätten. Foto: Naturcentrum AB.

De bløte myrene

Store, vidstrakte myrer er ikke så vanlig i Grenselandet. Steinete jord, lav nedbør og kalde vintrer er årsaker til dette.

Noen myrer finnes det tross alt!

De største ligger ved Juttulslätten i de østre delene av Långfjällets naturreservat. Idreflöten på Fjätervålens nordside og de vidstrakte myrene i Småsjödalen nord for Stora Harundsjön er andre eksempler. På snaufjellet mellom Elgåhogna og Salsfjellet ligger en høyt beliggende myr som heter Litlegrøvelsjøfloane. Dessuten er det et stort antall mindre myrer i tilknytning til Grenselandets alle innsjøer og vassdrag.

Myrslåtter – hardt, men livsnødvendig arbeid

På myrene ble det tidligere slått høy som dyrene skulle få ete i løpet av vinteren. Det var hardt arbeid. Eldre mennesker som var med, kan fortelle om hvordan man var svett av sola, våt opp til midjen og hele tiden omsvermet av mygg, knott og klegg. Men myrhøyet var livsnødvendig for kyrne, og dermed for menneskene i Grenselandet. Man kan fremdeles kjenne igjen de gamle slåttemyrene på at de er åpne, artsrike og ligger i nærheten av gamle bosettinger. Kanskje står det til og med igjen noen gamle hesjestaurer eller en låve der.

Næringsrike myrer

Om jorda rundt myra inneholder mye kalk, blir jordsmonnet rikt, og det har rik flora, iblant med orkideer. Andre typiske arter er breiull, jåblom og ulike arter av sjelden starr. Det er uvanlig med næringsrike myrer i Grenselandet, men det finnes blant annet ved Langtjønna, Røvollen, Djupsjøen og Båthusberget.

Ødslige myrer – fuglenes drøm

Grenselandets myrer har rikt fugleliv. Her høres tranenes vemodige rop på forsommeren, og mengder av vadefugler skritter omkring på sine lange bein. Det er bra med føde, insekter og andre smådyr. Men det er ikke bare maten som lokker. På de åpne myrene kan mange fugler faktisk føle seg tryggere enn i skogen. Det er lett å holde utsikt, og det er langt til nærmeste skogbryn, der rovdyr kan gjemme seg.

Myrer er…

… torvdannende våtmarker. Det oksygenfattige miljøet gjør at døde planter lagres og pakkes sammen til torv. Myrene deles inn i ombrogen myr og minerogen myr.

Ombrogen myr får vann…

… fra regn og snø som faller direkte på myra. Derfor er den et ekstremt næringsfattig og surt vekstmiljø der torvmose, halvgress og lyng dominerer.

Minerogen myr får vann…

… fra bekker, innsjøer eller grunnvann. Mineraler fra grunnen kan gi jordsmonnet en rikere flora. De fleste myrer i Grenselandet er likevel ganske næringsfattige.

 
Gränslandet » Fjellvidde og myr » De bløte myrene