Tømmerhogging har formet disse merkelig glisne skogene. Foto: Naturcentrum AB.Tømmerhogging har formet disse merkelig glisne skogene. Foto: Naturcentrum AB.

Tømmerhogging

Store skogsavvirkninger er blitt gjennomført i Grenselandet i drøyt 300 år. Det begynte da Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644. Først var det smelteovnenes umettelige behov for ved som skulle mettes. Senere har skogselskap ønsket det verdifulle tømmeret. Selvsagt har alle avvirkningene satt sitt preg på Grenselandets skoglandskap.

Den siste tømmerhoggingen

Så sent som på 1950-tallet foretok Statens Skoger en stor avvirkning rundt Rogen. Det var for øvrig en av de siste tømmerhogstene i Norge og Sverige som ble utført på gammelt vis med hest, øks og tømmersvans. Tømmerhoggerne bodde hele vinteren i små tømmerkoier i skogen. I løpet av fire år ble det hogget 20 000 kubikkmeter virke på denne måten.

De fineste og største furuene ble valgt ut for å fløtes av gårde. Furuer med dårlig virkekvalitet, for eksempel morkne, skakke og skjeve trær, sto igjen. Derfor kan man, til tross for de store avvirkningene, fremdeles se urgamle furuer.

200 000 kubikkmeter tømmer på rot kjøpte virksomheten Kiær & Mathiesen Ltd. i Femundstraktene i 1904.
Det meste ble fløtet over Femunden gjennom Tømmerenna.
 
Gränslandet » Gammelskog » Tømmerhogging