Livet i Grenselandet

Grenselandet har alltid vært tynt befolket. Men det var tider da betydelig flere mennesker levde og virket her, til tross for veiløst terreng og barskt klima. Sporene fra før er der fremdeles. Vær oppmerksom, så kan du få øye på dem!

De første menneskene

Allerede for omkring åtte tusen år siden kan de første menneskene ha kommet til Grenselandet. De valgte da samme leirplasser som dagens besøkende velger.
Les mer »

Reindriftssamer

Den samiske befolkningen har drevet reindrift i lang tid og knyttet tradisjoner og virksomhet til området.
Les mer »

Bønder og budeier

Det er vanskelig å forstå hvorfor mennsker overhodet kom på ideen å drive jordbruk og husdyrhold i Grenselandet. Men det finnes to viktige forklaringer – befolkningsøkning og Røros kobberverk.
Les mer »

Tømmerhoggere og fløtere

I dag synes vi at Grenselandet er veiløst, men før var vann og snø veier. Der fløtet man tømmer eller ferdedes med båt, på ski og med hest og slede.
Les mer »

Røros kobberverk

Røros kobberverks tidligere virksomhet preger store deler av landskapet i Grenselandet. Men hvordan startet det hele?
Les mer »

Forbønder

Grenselandets bønder reiste tidligere i store følger med sleder om vinteren for å dra til Rørosmartnan.
Les mer »

Carl von Linné og falkefangerne

Da Carl von Linné vandret forbi Grövelsjön i 1734, passerte han to falkefangerleirer. Spor fra en av leirene kan du fremdeles se rett nedenfor Store Svuku.
Les mer »

Stor-Hans og Jo-Larsa – eneboere i Femundsmarka

Ingen vet egentlig hvorfor Stor-Hans vandret inn i Femundsmarka. Han hadde forlatt kone og barn i Sverige og bare gått. De første årene delte han skogene med Jo-Larsa.
Les mer »

Olava – en gledesstrålende kraftkvinne

Olava Femundshytta fikk etternavnet sitt etter gården der hun bodde hele livet, ved Femunden. Helt inn på 1970-tallet klarte hun seg selv og holdt liv i dyrene sine med ukuelig godt humør.
Les mer »

Signe Danielsen – med styrke og tålmodighet som fjellet

Bare 140 centimeter høy sto Signe Danielsen stadig på fjellviddene i Femundsmarka. Hun gjette rein alene i månedsvis, hogg dømmer, fanget rype i snare, fisket og plukket bær.
Les mer »

Legendariske fluefiskere

FjFjellvandrere og sportsfiskere har søkt seg til Grenselandet helt siden 1800-tallet. En av dem som gjorde traktene kjent langt utenfor Skandinavias grenser, var Nils Färnström.
Les mer »

Boktips

Borgos, R. & Spangen, A. 2002: På Sta’a og uti markom. Amund Spangen, eget förlag.

Ljung, T. 2004: Ödebygdsminnen. Berättelser om människorna nord i marken. Länsstyrelsen i Dalarnas län.

 
Gränslandet » Livet i Grenselandet