Tidlig morgen ved innsjøen Langtjønna.Tidlig morgen ved innsjøen Langtjønna.

Langtjønna

Merkede stier og klare vann lokker vandrere, fiskere og padlere til Langtjønnas skoger og vann, der man før levde et helt annet liv. Gårder, fløterkoier og gamle tømmerrenner minner om tidligere tiders harde arbeid.

Vandrere, fiskere og padlere

Langtjønna landskapsvernområde er et av Grenselandets mer lett tilgjengelige områder. Et populært utgangspunkt er Langen gård som nås med bil eller buss fra Røros. Du kan også sykle til Ljøsnavollen på grusveien fra Feragen.

Her venter oppdagelsesferder i et kulturhistorisk interessant skoglandskap. Ta en dagstur eller en lengre vandring på ruten fra Langen til Ljøsnavollen og videre mot Fjällnäs i Sverige. Eller padle på den langsmale innsjøen Langtjønna mellom de to åpne, store innsjøene Feragen og Femunden.

Tømmerrenna – en verdensarv

Om du ferdes langs innsjøene, kan du ikke unngå å se spor etter tømmerfløtingen som pågikk her i flere hundre år. Du støter på buer med navn som Furubakken og Lorthølbua. De var tidligere hjem for tømmerhoggere og fløtere – nå gir de tilfeldig ly for vandrere og padlere.

Midt i villmarka støter du på den merkelige Tømmerrenna. Det er en fløtingskanal med tømmerrenner som i flere hundre år fungerte som datidens tømmerbiler. Hundretusentalls stokker ble sendt ned i rennene. Tømmerrenna ble restaurert i 1990 og er nå en del av FNs verdensarv "Røros Bergstad og Circumferensen". Den er ikke til for å dra kanoer i! Derimot finnes det på noen steder egne båtdrag til å slepe båter på.

Fra kullbrenning til turiststasjon

Om det ikke hadde vært for Røros Kobberverk, så hadde det nok ikke vært så mange gårder i disse traktene. På Langen gård, rett utenfor det nåværende landskapsvernområdet, begynte man allerede på 1700-tallet å brenne trekull til kobberverket. Senere ga tømmerhogging, fløting og malmtransport bidrag til gårdens innkomme. På 1800-tallet var det skysstasjon her, og man begynte også å ta imot turister. Dagens eiere er niende generasjon på gården.

Flere gårder og setrer…

...peker på områdets historiske betydning. Mest kjent er kanskje Nordvika ved Femundens strand. Gårdens røtter går tilbake til 1700-tallet, da den var omlastningsplass for malm fra Røros til smelteverket ved Femundshytten. Nordvikas nabo i nord, Svartvika, begynte sannsynligvis som seter, men fikk senere også betydning som gjestgiveri for tømmerkjørere og andre som ferdedes gjennom skog og over vann.

Øya og Ljøsnavollen er to setrer som fremdeles er i drift. På Ljøsnavollen tilbyr eierne også mat og losji for turister.

Krokete furuer og næringsrike myrer

Innsjøene kantes av blokkrike strender, mager furuskog og krokete furuer. Blåbær, røsslyng og tyttebær vokser på bakken.

Jordsmonnet i Langtjønna landskapsvernområde er rikere enn på mange andre steder i Grenselandet. I enkelte næringsrike myrer vokser orkideer, breiull, gulstærr og jåblom.

Samiske bosettinger

Samer har levd i området i lang tid. Langtjønna landskapsvernområde inngår i Femund reinbeitedistrikt. Det er vinterbeitemark for rein som tilhører samer i Saanti Sijte og Gåebrien Sijte.

Langtjønna - Klikk på bildet for en større visning (åpnes i et popup-vindu)

 

Fine padlevann!Fine padlevann!

Tømerenner.Tømerenner.

Rørosku – nasjonal landrase.Rørosku – nasjonal landrase.

Foto: Naturcentrum AB.

Besøkende får lov til å:

  • ferdes til fots og på ski.
  • plukke vanlige planter, bær og sopp til eget bruk.
  • forbigående overnatte i telt.
  • skånsomt gjøre opp ild med tørre kvister eller medbrakt ved, men husk det generelle bålforbudet i norsk skogmark 15/4–15/9. På de to bålplassene ved Langtjønnabu og Muggosen er det likevel tillatt også i løpet av denne perioden.
  • fiske etter gjeldende regler.

Besøkende får ikke lov til å:

  • felle døde, døende eller særpregede trær.
  • kjøre med motorkjøretøy i terrenget.
  • sykle eller foreta organiserte turer med hest, bortsett fra på veien til Ljøsnåvollen og den gamle bruksveien mellom Langen, Nordvika og Svartvika.

Fullstendige forskrifter finnes her »

Det finnes også andre lover og regler å ta hensyn til.

Les mer på BESØK GRENSELANDET »

Naturvernets hensikt

  • å ta vare på et særpreget naturlandskap i sammenheng med Femundsmarka nasjonalpark med kulturminner, blant annet fløteveien mellom Femund og Feragen.
  • at allmennheten skal gis mulighet til naturopplevelser gjennom å utøvev tradisjonelt og enkelt friluftsliv.

Kortfakta

Årstall: Opprettet i 2003.
Navn:
Langtjønna landskapsvernområde.
Areal: 37 km2.
Kommune: Røros kommune.
Fylke: Sør-Trøndelag Fylke.
Grunneiere: Statlig og privat grunn.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.