Høstsommer i Femundsmarka. Foto: Naturcentrum AB.Høstsommer i Femundsmarka. Foto: Naturcentrum AB.

Åtte årstider

I den samiske kulturen har klimaet og årstidene alltid hatt stor betydning. Det samiske reindriftsåret kan beskrives ut fra de åtte årstidene som finnes i det samiske språket.

Gïjre-daelvie – vårvinter

I mars–april flyttes reinene fra vinterbeiteområdet til lavere fjellområder. Simlene (reinkuene) drar villig i vei til sine gamle kalvingsplasser. Føden består mest av lav, spesielt trærnes hengelav ettersom bakken ennå dekkes av vårvinterens skare.

Gïjre – vår

Før kalvingen støtes fjorårskalver og bukker bort fra flokken. Reinkalvene fødes i samme område år efter år. Simlene velger sørskråninger med flekker av barmark der vårens første vekster spirer. Beitet består av det reinene kan komme til av lav, gress, urter og løv. Det er en sårbar tid, og simlen kan støte bort kalven sin dersom hun blir forstyrret.

Gïjre-giesie – vårsommer

I juni er kalvingen over. Simler og kalver søker seg til bjørkeskoger, myrer og bekkedrag der løvverket kommer tidlig. Her kan de ennå få beite i ro og fred, uten mygg og andre insekter.

For reingjeterne er det tilbakehentingens tid, da man kan passe på å lage gjerder og hytter. Nå er også fjellfisket som best.

Giesie – sommer

Når sommervarmen kommer, drar reinene høyere opp i fjellet for å avkjøle seg og komme bort fra insekter. Når reinen skal samles til reinmerking i juni, kan de være spredt over store områder. Reingjeterne tar da i bruk både helikopter og motorsykkel, men de går også til fots.

I reingården følger kalven simlen, og det er derfor lett å se hvem som eier kalven. Kalvene fanges og merkes med simlens merke. Hver eier har et unikt og registrert reinmerke.

Sommeren er en intens og hektisk tid for reingjeterne som mange ganger arbeider døgnet rundt. Reinmerkingen gjøres mest om natten, da det er svalere.

Tjaktje-giesie – høstsommer

Fra slutten av juli sprer flokken seg utover. Reinene vandrer igjen ned til bjørkeskoger og myrer. Nå må de bygge opp muskler og fettlager foran den lange vinteren. Det er fremdeles godt med mat i form av løv, gress og urter, så reinsdyrene kan velge det som har best næringsinnhold. Sopp er rik på protein og fosfor og etes derfor med stor glede.

I siste halvdel av august, før reinens brunstperiode, begynner man å samle inn bukker for slakt. Nå er de store og fete etter sommerens beite.

Tjaktje – høst

Når frosten kommer, minsker tilgangen på urter, gress og løv. Reinene må ete mer lav og kan også grave opp underjordiske deler av bukkeblad og andre urter.

Høstslaktingen avsluttes før brunsten, som begynner i den siste halvdelen av september. Brunsten varer i to til tre uker, og i løpet av den tiden får reinene gjerne passe seg selv. Reingjeterne kan da få tid til overs til fiske, jakt og annet som trengs å gjøres før snøen legger seg.

Tjaktje-daelvie – høstvinter

Nå skal snøen ha kommet for å bli. Reinene søker seg til steder der det kan finnes litt grønt igjen, men når snøen blir dyp, tvinges de til å ete lav.

Reingjeterne samler sammen reinene og skiller dem ut i grupper som skal flyttes til vinterbeitelandet. Det er også tid for slakt, framfor alt av kalver.

Daelvie – vinter

Om vinteren beiter reinene lav og bærlyng i skogslandet. Beitemarkene kan være oppstykket av snauhogst, veier og annet. Ettersom snøtilgangen styrer tilgangen på mat, må reingjeterne flytte reinene mellom ulike beiteområder. Reinene søker seg gjerne til kilder, som det er mange av i Grenselandet. Der trenger grunnvann fram og smelter snøen.

Mangel på hengelav kan gjøre at næringsmangelen for reinsdyrene blir akutt i løpet av den tiden det er umulig å beite på bakken. I slike situasjoner må reinene støttefôres.

Reingjeteren kan også behøve å kantbevokte flokken, det vil si å reise en runde rundt og se etter hvilke spor som går inn og ut. Slik går det an å se om noen reinsdyr har vandret sin vei, eller om rovdyr har beveget seg inn mot flokken.

 
Gränslandet » Reinbeiteområde » Åtte årstider