Harr - et glimt av livet under overflaten. Foto: Naturcentrum AB.
I fiskernes verden
Under overflaten i Grenselandets vassdrag og innsjøer skjuler det seg en spennende dyreverden med et mangfold av ulike småkryp og åtte forskjellige fiskearter. Nedenfor presenterer vi fem av Grenselandets mest typiske fisker. Dessuten finnes sik, lake og ørekyt.
Røye – vår vakreste fisk
De dype og mørke fjellvannenes røde hersker elsker kaldt vann. Oransjerød buk, grønnsvart rygg og hvite finnekanter gjør røya til Skandinavias vakreste fisk, og den er en av de beste å spise. Det fete kjøttet er svært verdsatt på middagsbordet.
Røya kan veie opp til sju kilo, men veier vanligvis rundt en halv kilo. Gytingen skjer i bekker, elver eller på grunna i innsjøer i august til oktober.
Røya eter for det meste små, bunnlevende dyr som krepsedyr, snegler og muslinger, men også insekter. Større røyer kan gå over til å ete fisk.
Ørret – elsket og altetende
Det finnes to typer ørret – ferskvannsørret og sjøørret. Det er samme art, men livsmiljøet gir navn til ørrettypen. I Grenselandet finnes det ferskvannsørret.
Ørreten er en vakker, strømlinjeformet fisk med brunaktig farge, gul underside og røde og svarte prikker på siden. Under gytingen om høsten mørkner fiskenes farge, og hannfiskenes kjeft vokser.
Små ørreter lever for det meste av insekter og smådyr, mens de større går over til å ete fisk. Eldre ørreter som lever i innsjøer, er glupske matvrak som kan bli over ti kilo tunge.
Harr – timianfisken
Harren er en av fjellverdenens mest velkjente fisker. Den har en skjellete, sølvgrå kropp og tilhører, som ørret, røye og sik, til laksefiskene. Et kjennetegn er den svarte og røde, seilformede ryggfinnen som hos hannfiskene kan bli svært stor.
Det vitenskapelige navnet Thymallus forteller at fiskens lukt ligner på timian, Thymus. Harren eter mest insekter og har hvitt kjøtt. Den er en bra matfisk, men må spises temmelig omgående etter fangst. Kokt, fersk harr er en delikatesse.
Harrens gyting skjer i forbindelse med isgangen på senvinteren på grunne områder med sand eller i strømmende vann.
Gjedda – fjellverdenens krokodille
Gjedda er umiskjennelig med sin avlange, grønnskimrende kropp, sitt store hode og kraftige gap. Det er fjellverdenens krokodille som eter alt, til og med fugler eller andre gjedder. Gammelgjedder gjør seg virkelig fortjent til navnet – de kan nemlig bli over 30 år gamle.
Gjedda står gjerne på lur i ly av vegetasjon eller steiner. Den angriper byttet sitt lynraskt, og biter byttet på tvers. ”När gäddorna leker i vikar och vass... då är det vår”. Det er det man synger i visa. Gytingen gjennomføres altså om våren og da på svært grunt vann.
Abbor – stor eller tusenbrødre
Abboren har vakre, røde finner og mørk grønnsvart kropp. Ryggfinnen har spisse tagger, så vær forsiktig. Den eter det meste, men mark og fluelarver foretrekkes. Om vinteren lever den i store stimer på dypet, men sommerstid samles abborene i vegetasjon, rundt trerøtter eller synkede trær. Den gyter på grunt vann om våren.
Unge abborer lever i stim, men lever heller alene jo større og eldre de blir. Iblant dannes bestander av små, saktevoksende individer – ”tusenbrødre”. Dette anses å være et resultat av for stor konkurranse om føden.
Abboren finnes spredt over hele Grenselandet. I innsjøene finnes både bestander med tusenbrødre til kjemper som veier opp mot to kilo – så store fisker kan være nærmere 20 år gamle.