Greplyng en av snaufjellets hardføre overlevere. Foto: Naturcentrum AB.
Krypende lyng og blomstrende
urter
Jordsmonnet er tynt og fattig på næring i nesten hele Grenselandet. Derfor dominerer fordringsløse og saktevoksende arter, men mange er likevel utsøkt vakre. Røsslyng, blåbær, krekling og tyttebær tilhører de vanligste plantene, og den gulhvite bleikmyrkleggen er en av dem som viser seg i all sin prakt her og der. Reinlav, fjelljamne, dvergbjørk, greplyng og blålyng er noen lavvokste hardhauser som holder ut langt opp på fjellet.
Mange fjellplanter er hårete, fordi det hjelper dem til å holde på litt fukt og varme når det blåser kraftig. Andre planter vokser tett, tett inntil hverandre.
Mer blomsterprakt i dalene
I de frodigste dalene finnes blomstrende hav av ballblom, turt og tyrihjelm, men det er ikke så vanlig i Grenselandet. De mest artsrike områdene finnes i nærheten av gamle gårder og setervoller. Der slo man tidligere myrer og fjellenger med ljå, og kyrne gikk på beite i skogen.
Planter som trosset istiden
Den siste istiden varte i drøyt 100 000 år, men isens utbredelse og tykkelse varierte. I noen perioder stakk de høyeste fjelltoppene opp gjennom isen. Slike isfrie topper omgitt av isbreer kalles nunataker. Der grodde de første plantene og trærne. En del forskere hevder at noen fjellarter har overlevd på nunataker i hele istiden.
Fjellfiolen klatrer på fjellheier over hele den nordiske halvkulen. Den er tøffere enn alle andre fioler, og den er den eneste som er gul.
Harerugen er vanlig i fjellskråningene. Nedenfor de hvite blomstene har de små, runde yngelknopper, som planten bruker for å spre seg ettersom somrene ofte er for korte for den vanlige, seksuelle formeringen. Før pleide folk å plukke de næringsrike yngelknoppene og spise dem med melk til. De egner seg også godt til baking, i stedet for sesamfrø. Men nå er det nok mest ryper som eter harerugens yngelknopper.
Dvergbjørka tar over der fjellbjørka gir opp. Om vinteren klarer dvergbjørka seg gjennom å være innpakket i snø.
Rariteter
Grenselandets flora er fattig, men den skarpøyde botanikeren kan finne noen rariteter. Nedenfor presenteres et utvalg voksesteder med eksempler på sjeldne planter du kan finne.
Storvätteshognas nordskråning
Rypefot – Huperzia selago ssp. arctica
Myk kråkefot – Lycopodium clavatum ssp. monostachyon
Storvätteshogna, sørsørvest for Santesontjärnen
Hestespreng – Cryptogramma crispa
Töfsingdalen, like ved Stora fallet
Kvitsoleie – Ranunculus platanifolius
Städjans topp og østskråning
Mogop – Pulsatilla vernalis
En kilometer vest for Bolagsvallen, Nipfjället
Strik kråkefot – Lycopodium annotinum ssp. alpestre
Storvigelen, langs ruten rett sørvest for vindskyddet
Issoleie – Ranunculus glacialis
Store Svuku
Buerfrytle – Luzula arcuata
Myr ved Røvollen
Hodestarr – Carex capitata
Agnorstarr – Carex microglochin
Stortveblad – Listera ovata
Båthusberget og Djupsjøen
Klubbestarr – Carex buxbaumii
Gullull – Eriophorum brachyantherum
Fjellsnelle – Equisetum variegatum
Femundens strand
Kongsspir – Pedicularis sceptrum-carolinum
Lenker
Boktips
Often, A. Botaniske strøobservasjoner på østsida av Femunden, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark. Miljøvernavdelingen. Rapport 56/91.