Blokkterreng i Femundsmarka.
Femundsmarka
Mellom krokete kjempefuruer og bortgjemte tjern i et hav av blokkmark venter opplevelsene i Femundsmarka nasjonalpark. For ti tusen år siden smeltet innlandsisen bort og etterlot seg et øde, urtidspreget dødislandskap. Et landskap som ikke har forandret seg mye siden den tiden.
I vrede skapte Gud Femundsmarka
Det finnes de som påstår at ”Gud skapte Femundsmarka i vrede, men da han fikk se resultatet, fylte han de fleste hull med vann for å bote på skaden”. Forskerne hevder at det merkelige landskapet er innlandsisens verk. Uansett hva man tror, setter landskapet fantasien i sving.
Rogenmorene – vanskelig å forstå, men lette å føle
Rogenmorener er spor etter innlandsisen som forskerne har forsøkt å forklare i over hundre år. Den seneste teorien er at de ble formet under den veldige innlandsisen da den gled framover og til tider frøs fast i et underlag av grus og stein.
Selv om man ikke forstår hvordan rogenmorener er dannet, er de høyst påtakelige for vandreren. Det suger tungt i beina når du går tvers over moreneryggene, men følger du toppene, går vandringen desto lettere.
Områdene med rogenmorene vises tydelig på kartet som bånd med langsmale innsjøer avgrenset av smale rygger. Spesielt tydelige er de rundt Røvola, Grøtådalen og Vonsjøen, men også mellom Øvre Roasten og Rogen.
Eventyrere og barnefamilier
Mange forbinder Femundsmarka med ensomme eventyrere som søker utfordringer i villmarka. Riktignok tilbys det her spenning og utfordring for den som gir seg ut på en lengre tur, men Femundsmarka lokker også skoleklasser og barnefamilier som vil leve et villmarksliv. Mange tar båten til Røa, rett inn i eventyrlandet. Knudrete trær, rennende vann og klatrevennlige berg er naturlige attraksjoner som kan holde både barn og voksne sysselsatt lenge.
Karrige høyfjell og glitrende vann
I den sørlige delen av Femundsmarka hersker det steinete og blokkrike høyfjellet. Elgåhogna, Store Svuku og Grøtåhogna er noen av de høyere toppene. Lengst i nord troner Storvigelen, den høyeste av dem alle, med sine 1561 meter over havet. Mellom de høye fjellene hviler skogbevokste daler med utallige glitrende småvann, vassdrag og furubevokste morenerygger.
Forventningsfulle fiskere og sprettende fisk
Femundmarkas mange vann lokker fiskere. Her kan du prøve lykken med flue eller spinner og kanskje finne ditt eget favorittjern. I Revsjøen og Styggsjøene dominerer harr, abbor og gjedde. I Grøtåa, Mugga, Røa og Rogen er det også bra med ørret.
Vinterstid kan du prøve isfiske etter røye. Det beste isfisket er i vannet på Røvolfjellet, Revlingsjøene, Rønsjøen og en del mindre småvann i Engerdal.
Mest mager mark
Femundsmarkas flora er generelt fattig, og vandrerens vei kantes mest av vegetasjon som krekling, blåbær, røsslyng og greplyng. Men det finnes noen unntak. I nærheten av Røvollen finnes det næringsrik myrjord med orkideer og sjeldne halvgressarter. Her forekommer det også blomstrende hegg, midt i fjellbjørkeskogen, noe som har gitt opphav til navnet Heggrøsta. Grøtådalen og Muggsjølia er to andre skjønne oaser med rikere vegetasjon.
Svarthamran er et sørvendt fjell med artsrik flora. På Store Svuku vokser hestespreng, og langs Femundens strand forekommer kongsspir.
I fløternes og kullbrennernes spor
Gamle buer er minner fra den tiden da tømmerhoggere og fløtere transporterte tømmer til Røros Kobberverk. Om bua er åpen, er du velkommen til å søke ly natten over når været er dårlig. Men spar på veden, og ikke regn med å kunne bo i bua hver natt. Det får bli en positiv overraskelse.
En gang i tiden ulmet det fra kullmiler overalt i Femundsmarkas skoger. Store mengder kull ble produsert, som senere ble brukt til å smelte malm og foredle kobber ved Røros Kobberverk. Kullet hadde den fordelen at det oppnår høyere temperatur ved forbrenningen.
Den oppmerksomme vandreren kan fortsatt se spor etter gamle kullmiler og kullbrennerkoier langs stien langs Røa. Ved Vassvikstjønna er det en mile som av en eller annen grunn aldri ble brent, og som nå er blitt tatt vare på.
I bjørnens og kongeørnens rike
I Femundsmarka er det både bjørn og jerv, og det hender også at gaupe og ulv vandrer gjennom området. Kongeørn og jaktfalk hekker årlig, og og flere par fiskeørn forekommer. Andre fugler er storlom og smålom. Vanligst blant endene er kvinand og krikkand. I skogen finnes gammelskogsarter som storfugl, lavskrike og lappmeis.
Urtidsdyr på grensen
En liten flokk med moskus holder til i nordre Femundsmarka rundt Mugga og Skedbrofjellet. Sommerstid befinner de seg oftest her, vinterstid litt lenger østover på den svenske siden.
Om du møter en moskus – ta det rolig og hold deg på minst 200 meters avstand. Det gjelder for både deres og din egen sikkerhet! Moskus kan gå til angrep om de føler seg truet. Om de blir skremt og flykter, kan en drektig ku miste kalven sin.
Reinbeiteland
Den sørlige delen av Femundsmarka i Hedmark fylke inngår i Elgå reinbeitedistrikt. Det er helårs beitemark for rein som tilhører samene i Svahken Sijte. Den nordlige delen av Femundsmarka i Sør-Trøndelag inngår i Femund reinbeitedistrikt som er vinterbeitemark for Saanti Sijtes og Gåebrien Sijtes reinsdyr.
To nasjonalparksentra
Femundsmarka har to nasjonalparksentra. Ett ligger i Røros med base i Stenhuset ved Doktortjønna Friluftspark. Her finner du en utstilling og annet informasjonsmateriale om nasjonalparker generelt og Femundsmarka spesielt. Friluftsparken er spesielt tilrettelagt for barnefamilier.
Det andre nasjonalparksenteret ligger i Elgå ved Femunden. Derfra er det kort vei østover til den sørlige delen av nasjonalparken. I en ny, fin bygning er det utstillinger og informasjon om Femundsmarka og Gutulia nasjonalpark.
Landskap med rogenmorene.
Vannet lokker!
Toppen av Stor-Svuku.
Ørretfangst.
Blomstrende hegg ved Heggrøsta.
Utsyn fra en bu.
Fiskeørn.
Tamrein i Femundsmarka.
Foto: Naturcentrum AB.
Lenker
Direktoratet for naturforvaltning »
Femundsmarka NasjonalparkSenter »
Boktips
Lauritzen, P. R. & Vangen, O. 2007: Femundsmarka och Gutulia. Norges Nasjonalparker. Den Norske Turistforening og Statens naturoppsyn/Direktoratet for naturforvaltning.
Myhr, E. (red.) 1998: Rondane og Femundsmarka med tilgrensende fjellstrøk. Gyldendals fjellguider.
Monsen, L. & Strømdahl, T. 2009: Femunden Villmark. Larsforlaget.
Åsheim, S. P. (red.) 1987: Femundsmarka og omkringliggende fjellstrøk. Den Norske turistforenings årbok.
Besøkende får lov til å:
- ferdes til fots og på ski.
- plukke vanlige planter, bær og sopp til eget bruk.
- telte, men ikke lenger enn en uke på samme sted uten tillatelse fra Fylkesmannen.
- fiske etter gjeldende regler.
- Vaskånsomt gjøre opp ild med tørre kvister eller medbrakt ved, men husk det generelle bålforbudet i norsk skogmark 15/4–15/9.
Besøkende får ikke lov til å:
- gjøre inngrep i grunnen eller skade vegetasjon.
- skade levende trær, døde trær eller falne trestammer.
- forstyrre dyrelivet.
- forurense eller etterlate søppel.
- skade kulturminner.
- kjøre med motorkjøretøy, sykle eller ri.
- bruke motordrevet isbor.
- telte mer enn en uke på samme sted.
- slå leir på øyer.
- Legg til en båt eller kano.
Fullstendige forskrifter finnes her »
Det finnes også andre lover og regler å ta hensyn til.
Naturvernets hensikt
- å bevare et stort, sammanhengende og for det meste uberørt skogs- og fjellområde.
- å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, innsjøer og vannsystemer.
- å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et særpreget plante- og dyreliv.
Kortfakta
Årstall: Opprettet i 1971 og utvidet i 2003
Navn: Femundsmarka nasjonalpark
Areal: 573 km2
Kommuner: Røros kommune och Engerdal kommune
Fylker: Hedmark fylke, Sør-Trøndelag fylke
Grunneiere: I hovedsak statlig grunn, litt privat grunn
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Tilsynsmyndighet: Statens naturoppsyn