Terreng med rogenmorene. Foto: Naturcentrum AB.

Hva er rogenmorene?

Kikk på et kart over området rundt innsjøen Rogen, og du kommer til å oppdage et særpreget mønster av bueformede innsjøer og landtunger. Det ser nesten ut som om ryggene passer inn i hverandre, som om de en gang har hengt sammen og så blitt dratt fra hverandre. Disse labyrintene kalles rogenmorene, et internasjonalt kjent begrep blant geologer. Rogenmorene forekommer også andre steder i verden, men har fått navnet sitt fra området rundt innsjøen Rogen ettersom den er spesielt tydelig her og tidlig ble beskrevet herfra av vitenskapen.

Rogenmorenene består av 20–40 meter høye og 100–200 meter brede morenerygger som ligger vinkelrett mot dalene. I over hundre år har forskere hatt hodebry med hvordan de ble skapt. At det skjedde under istiden, har man vært enige om, men ikke helt hvordan det gikk til. Først trodde man at disse formene ble til ved kanten av innlandsisen. Senere trodde man at ryggene besto av materiale som samlet seg i issprekker eller mellom enorme smeltende isblokker, såkalte dødiser. Nå tror mange at rogenmorene ble dannet under selve isen, når den gled over grunnen. Iblant frøs isen fast i underlaget og dro da med seg jord og stein som ble til morenerygger.

Uansett hvordan dannelsen har gått til, er rogenmorene noe høyst påtakelig for vandreren i Grenselandet. Å ferdes tvers over moreneryggene er som å bevege seg over et enormt vaskebrett – det merkes virkelig i beina! Beveger du deg derimot langs med toppen, blir vandringen desto lettere. Og var det ikke for reogenmorenene, hadde det ikke vært så mange idylliske tjern å raste ved.