Gränslandet

Sangsvaner - langveisfarende gjester på vei. Foto: Naturcentrum AB.Sangsvaner - langveisfarende gjester på vei. Foto: Naturcentrum AB.

Flygende gjester og hardføre

overvintrere

Om sommeren skriker og piper det i Grenselandets fjell, myrer og skoger. Fiskeørn, heilo, boltit, blåstrupe, rødstjert og småspove er eksempler på fugler som flyr hit fra varmere vinterkvarter. De vil utnytte den lyse, insektsrike skandinaviske sommeren for å fø opp ungene sine. I løpet av de lange, lyse nettene rekker de å fange mye mat til de glupske fugleungene, noe som oppveier strevet med den lange flyreisen!

Vinterstid er det bare en liten hardhudet skare som blir igjen. Ravnens metalliske rop gjenlyder mellom fjellene, og jaktfalken dykker etter snøhvite ryper. Lavskrika og lappmeisen klarer seg på matforråd som de har gjemt i lavnøster og smutthull.

Ryper

Ryper har lenge vært et ettertraktet jaktbytte i bjørkeskogen og i det karrige fjellet. En rikelig rypefangst har reddet mange fra å sulte i hjel. Fortsatt er rypene et trivelig bekjentskap uansett om du har til hensikt å spise dem eller bare trives i deres selskap.

Lirypa lever mest i bjørkeskogen der den eter knopper og skudd om vinteren. Sommerstid lever den av urter, blad og bær. Den enkleste måten å skille lirypa fra fjellrypa på er å lære seg hannens lyd – en litt spøkelsesaktig latter.

Fjellrypa har også knopper og skudd som vintermat. Men den tar til takke med snaufjellets lave lyngvekster som krekling og dvergbjørk. Fjellrypa har en knirkende lyd, som når du drar en gjenstand langs en kam.

Lavskrike

I Grenselandets skoger er lavskrikene trofaste følgesvenner på vandringen. De lever i stadig småpratende familiegrupper og blir straks nysgjerrige på nye gjester i skogen sin. Du har størst sjanse til å se en lavskrike ved en av leirplassene eller rastehyttene. Dit kommer de for å naske til seg noen brødsmuler eller matrester.

Oppe på fjellet er det derimot ingen lavskriker. Ettersom de har plassangst, forlater de aldri skogens beskyttende favn.

Lappmeis

Lappmeisen har minsket kraftig i Skandinavia, men Grenselandet er fortsatt et av dens sterkeste fotfester, kanskje takket være at det er så mye gammelskog igjen. Grenselandet er også en av lappmeisens aller sørligste utposter, og derfor reiser mange fuglekikkere hit for å ”krysse” den. Den er lettest å få øye på ved en av leirplassene i Rogens eller Långfjällets naturreservat.

Heilo

På Grenselandets tørre fjellheier høres ofte heiloens vemodige rop. Bedre enn noen annen fugl fanger den fjellets ødslighet i sine fløyt.

Jaktfalk

Om du ser en stor falk som lynraskt dykker ned og tar en rype – da har du antagelig fått se en jaktfalk. Vinterstid kan du være helt sikker, for ingen andre falker overvintrer på fjellet. Jaktfalken lever nesten utelukkende av ryper, også i lemenår.

Kongeørn

Kongeørnene hekker i bratte klippestup eller store gammelfuruer. De voksne ørnene blir igjen på fjellet over vinteren, mens de yngre flytter sørover. Det er enkelt å kjenne igjen unge kongeørner på den hvite gumpen (stjertrot). I treårsalderen blir stjerten helt mørk.

Kongeørna lever framfor alt av hare, storfugl orrfugl og rype, men også av kadavre. Det hender også at den tar reinkalver.

Lommer

Storlom og smålom ligger og ofte og fisker i Grenselandets innsjøer, både på fjellet, i myrene og i skogen. Dersom du padler i Grenselandet, blir storlommen din permanente følgesvenn. Du ser den ofte svømme, fly og fiske om dagen. Om kvelden når du sitter ved leirbålet, kan du kanskje høre dens ødslige låt eller se dens klassiske silhuett i solnedgangen.

Storfugl og orrfugl

Storfuglen trives i urskogen. Der kan man finne mengder av ”ostepoplignende” storfuglskitt under favorittfuruene deres. Slike storfuglfuruer har vanligvis glissen krone ettersom storfuglen nesten utelukkende lever av furubar om vinteren.

Tidlige aprilmorgener vibrerer myrene i Grenselandet av orrfuglkurring. Da samles hanene på urgamle spillplasser og måler sine krefter i danselignende dueller. Om vinteren lever orrfuglene framfor alt av bjørkeknopper. Derfor møter man dem ofte i unge, løvrike skoger.

Fiskeørn

En solid furu, fiskevann og ro og fred. Det er alt fiskeørna begjærer.

Fiskeørna minsket kraftig i hele Skandinavia på 1960- og 1970-tallet, særlig på grunn av miljøgifter. I noen år var den helt forsvunnet fra Grenselandet, men allerede i 1971 så man den fiske i innsjøene igjen.

Hvis du ser fiskeørna fly urolig rundt, har du kommet for nær reiret.

Ikke forstyr rovfugler og lommer i reirene deres!

Hvis du kommer for nær, kan foreldrene forlate reir og unger, som da kan gå en tidlig død i møte. Rovfugler og lommer er spesielt sårbare.

Lappmeisen kan...

... senke kroppstemperaturen sin til fem grader for å spare energi i kalde vinternetter. Om morgenen trenger den 15 minutter på å våkne til liv igjen. Men slik overlever den riktig harde vintrer i de nordlige barskogene.