Denne furua som nå har falt, kan ha vokst her i middelalderen. Foto: Naturcentrum AB.
Tørrfuruer og låger
Tørrfuruer er det mange av i Grenselandet. Disse sølvgrå, spiralvridde treskjelettene skaper en merkelig og mystisk spenning, men de har også en avgjørende betydning for det biologiske mangfoldet.
Hundrevis av arter står i kø for å gnage, hakke og suge i seg de døende trærnes siste næring. Biller legger egg under barken, og hakkespetter kommer for å meske seg med billenes larver. Hakkespetter, småfugler, kvinender og mange andre dyr bygger reir i de tørre trærnes hulrom. Iblant tar til og med en mår over et gammelt hakkespetthull! Og hvis treet knekker, kan en ugle bosette seg høyest oppe i den hule stubben.
Senere, når treet er helt dødt, kanskje etter flere hundre år, har små, merkelige lavarter begynt å vokse på veden. Det kan være en liten skorpelav som er vanskelig å se med det blotte øyet, eller en større art som den gule ulvelaven. Den er typisk for Grenselandet, men sjelden andre steder i Skandinavia.
Når det døde treet til slutt faller i bakken, kaller man det for en låg eller et læger. Lågene er livsviktige for svært mange dyr, planter og sopp i lang tid. Hver art har spesialisert seg på en bestemt fase av treets nedbrytning. Mens årene går, avløser forskjellige sopper hverandre, og ved brytes suksessivt mer og mer ned.
Stående gammel gran: Rødrandkjuke, granstokkjuke og harekjuke.
Etter at treet er falt, når barken fremdeles er på: Fiolkjuke, rosenkjuke og granrustkjuke.
Noen år senere, når barken har falt av: Rynkeskinn og lappkjuke.
Gammel, morken stokk: Svartsonekjuke.