Istidens spor
Buktende rygger og dype renner – de små formene i landskapet er synlige hvor du enn beveger deg i Grenselandet. Disse sporene etter istidene har mange rare navn som rogenmorene, spylerenne og slukås. Det høres kanskje innviklet ut, men har du bare et åpent sinn, oppdager du at sporene finnes overalt.
Den siste istiden begynte for 115 000 år siden, og isen smeltet for omkring 10 000 år siden. Isen var på det meste nesten tre kilometer tykk. Det sier seg selv at det setter avtrykk! Nedenfor beskrives noen av de mest oppsiktsvekkende og typiske istidssporene i Grenselandet.
Hvorfor er fjellene runde?
De fleste toppene i Grenselandet er forholdsvis runde og snille. Les mer »
Hvor kommer alle steinene fra?
Ja, det spørsmålet føles nokså berettiget når man vandrer gjennom Femundsmarka og andre deler av Grenselandet. Det virker nesten som om steiner og blokker har vokst rett opp av bakken. Les mer »
Hva er rogenmorene?
Kikk på et kart over området øst for innsjøen Rogen, og du kommer til å oppdage et særpreget mønster av bueformede innsjøer og landtunger.
Les mer »
Grövelsjöns stripete fjellskråninger!
Fjellskråningene som omgir Grövelsjön, er stripete! De mørke, vannrette linjene la Linné merke til allerede i 1734.Les mer »
Slukås, slukrenne eller spylerenne?
Navnene ligner på hverandre, og det er lett å blande sammen begrepene. Vi skal forsøke å klargjøre hva som er hva blant disse istidssporene. Les mer »
Hvem har vært på Juttulslätten?
I Gränslandets avsidesliggende østre del, dit få besøkende noen sinne tar seg, ligger den flate og særpregede Juttulslätten. Les mer »
Alle liker rullesteinsåser!
Mange av fjellverdenens ruter og stier følger toppen av langstrakte åser.
Les mer »
Boktips
Fylkesmannen i Hedmark. Miljöavdelningen. Spor fra istida i Nord-Österdal.
Rejte, A.J. 1997: Istidsspor i Røros kommune. Veiledning till kvartærgeologisk kart. Norges Geologiska undersøkelse, Gråsteinen 2.
Wolden, Knut 2010. Røros Verdensarv med kåppår, krom og kvitsand. Om fjell, malm, gruver og istidsspor i rørosområdet. Gråsteinen nr. 13 – 2010. Tapir akademisk forlag.