Hold avstand dersom du ser en moskus - for deres og for din egen skyld. Foto: Naturcentrum AB.
Moskus – istidsdyr på grensen
Moskusene stortrivdes i Skandinavia under istidene. For 30 000 år siden gikk store flokker med moskus fortsatt omkring her sammen med mammuter og det ullhårete neshornet.
Moskuspelsens lengste hår kan bli 70 centimeter lange, og 50 minusgrader er ikke noe problem. Derimot er de svært sårbare for varme, så da klimaet ble varmere og innlandsisen smeltet, døde moskusen ut. I 1947 innførte man noen dyr fra Grønland til Dovrefjell, der det nå finnes drøyt 200 moskus.
Moskus i Grenselandet
I 1971 bega fem av moskusene fra Dovrefjell seg ut på vandring. De slo seg ned nord for Rogen, i grensetraktene mellom Norge og Sverige. Flokken vokste, og det var på det meste omtrent 30 stykker midt på 1980-tallet. Siden da har antallet minsket, kanskje framfor alt på grunn av innavl. De svensk-norske moskusene tilbringer oftest vinteren i Sverige og sommeren i Norge.
Om du møter en moskus…
Ta det rolig og hold deg på avstand. Det gjelder for både deres og din egen sikkerhet! Fjellets beitemarker er magre, og moskusene lever ofte på sultegrensen. Hvis de blir skremt og flykter, mister de dyrebar energi, og vil det seg riktig ille, kan en drektig ku miste kalven sin. Moskus er også uberegnelige og kan gå til angrep dersom de føler seg truet.
100 meter rundt moskusene...
... er det et bevegelig dyrevernområde etter svensk lov. Nærmere enn det får du ikke befinne deg! I Norge opereres det med en varsomhetsgrense på 200 meter!