Spylerenne, slukås eller

slukrenne?

Navnene ligner på hverandre, og det er lett å blande sammen begrepene. Vi skal forsøke å klargjøre hva som er hva blant disse tre istidssporene.

På flere steder slynger det seg lave og smale slukåser nedover fjellsidene, stort sett vinkelrett mot høydekurvene. Fine slukåser finnes blant annet på Fjätervålens vestside og på den nordre delen av Grundagsvålen ved Klutsjön.

Slukåsene ble dannet da sand, grus og stein fylte ut sprekker i isen der smeltevann rant utfor fjellsidene.

Slukrenner går også vinkelrett mot fjellsidene. Som navnet antyder, er de formet som renner i stedet for som åser. Det kan være en ravine som begynner tilsynelatende uten foranledning og så fortsetter ned mot dalbunnen. Der de er dannet i fast berg, ser de ut som dype kløfter, som øksehogg i berget.

Slukrennene er dannet der smeltevannansamlinger mellom iskanten og fjellsiden er drenert inn under isen gjennom såkalte slukhull. Smeltevannet har fosset med veldig kraft nedover i store kanaler og sprekker under isen. Slike store sprekker finnes nærmest den smeltende isfronten. Gjennom å studere slukrennene kan forskere forstå den smeltende isens beliggenhet til ulike tider.

Slukrennene ser ut som brede og flate grøfter eller terrasser litt på skrå langs fjellsidene. De er nesten parallelle med høydekurvene, noe som skiller dem fra gamle strandlinjer, som er helt parallelle med høydekurvene. Fine eksempler på slukrenner finnes på nordsiden av Store Svuku.

Slukrennene ble dannet der smeltevann strømmet langs den svakt lutende isflaten. Slik ble det en terrasse mellom iskanten og fjellsiden.

Slukåser ved Fjätervålen.

Slukrenner ved Grövelsjön.

Foto: Kentaroo Tryman.