Vannet gir liv

Gjennom hele Grenselandet går et glitrende nett av bekker, elver og en mengde innsjøer som gir liv i flere betydninger. Hvordan hadde dette landskapet sett ut dersom det ikke hadde fantes vann? Og hvor mange av Grenselandets dyr og vekster hadde overlevd da? Det er slikt man kan fundere på en stille kveld foran leirbålet.

Her begynner Skandinavias største vassdrag

Tjernene rundt Rogen er kilden til Göta elv, Sveriges største vassdrag. Også Norges største og lengste vassdrag Glomma, får en del av vannet sitt fra Grenselandets innsjøer. Les mer »

Oksygenrike strømmer

Elver og fosser er vannsystemets blodomløp. Når vannet skvetter og skummer i virvlene, får det oksygentilførsel fra luften, og oksygenet følger med ut i innsjøene. Les mer »

Sur grunn tåler ikke forsuring

Grenselandets blokkrike, næringsfattige grunn, spesielt rundt Rogen, Femunden og Feragen, inneholder nesten ikke kalk eller andre basiske mineraler. Derfor er innsjøene i området svært sårbare for forsuring. Les mer »

Rogen – stor og krystallklar

Rogen er en stor, vanskelig tilgjengelig og spennende innsjø med et areal på 35 kvadratkilometer. Strendene kantes av steinete morenerygger, myrer, og furuskog. Les mer »

Femunden – stor og fiskerik

Femunden er Norges tredje største innsjø, og den eneste store norske innsjøen som ikke er regulert. Den brer seg ut over 200 kvadratkilometer.
Les mer »

Tømmerrenna

I 1764 hadde man bygget en helt ny vannvei mellom Femunden og Røros. Den kan fremdeles betraktes som et fantastisk kulturminne midt ute i det vi i dag ser på som villmark. Les mer »

Glemte kraftverksplaner

Tenk om kraftverket hadde blitt virkelighet, hva hadde det da blitt av det ville Grenselandet? Les mer »